Det var en stille sommerkveld i Tunisia. Dagen var 26 juni 2009. To norske mennesker med en flaske rødvin, og to glass som de har rappet på hotellet staket seg ned på en mørk og øde strand. Begge hadde gnagsår et visst sted etter en dagslang kamelsafari. Et lettere komisk og lattermildt par utgjorde de.Etter en halvtimes tid, og en halv flaske rødvin for å lindre bakenden, bestemte de seg for å gå litt oppetter stranden. Det var helt møkt. Kun de hvite skumtoppene på bølgene skilte strand fra vann. Plutselig ble Han urolig, virket utilpass og stresset. Hun tenkte med det samme det selfølgelige, - nå hadde han fått ferie-mage og det var lurt og finne nærmeste toalett fortere enn svint. Hun foreslo dette for Han, og så seg rundt i mørket etter et passende "nødsted"- men Han trakk lett på smilebåndet og ristet på hodet.
Han snudde seg mot Henne og Hun kunne høre han hviske for seg selv et kjapt "Ok, Here we go", og så forsvant Han. Et brøkdels sekund så Hun ikke hvor Han hadde tatt veien, det var så mørkt, før Hun oppdaget at han satt på et kne forran Henne i vannkanten. I hånden holdt Han en ring. Verden stoppet opp i noe som føltes som flere minutter. Langt langt borte kunne hun høre han si "vil du gifte deg med meg?". Tusen tanker fløy gjennom hodet Hennes, "dette skjer ikke" "Hæ?! JEG kan da ikke gifte meg, jeg er AAAAAAAALT for ung" "nei faen, jeg er da ikke for ung, jeg er 25" "å herregud jeg tror jeg besvimer" "jeg er så lykkelig""å herregud herregud herregud!!!!" , tankerekken ble avbrutt av et nervøst kremt fra strandkanten. Han satt der fortsatt, og hadde rukket og bli ganske våt av bølgene...
Reis deg opp da, klart jeg vil gifte meg med deg!!!! nærmest ropte Hun... Han reiste seg lettet opp. "Å fy søren jeg var nervøs, hadde blitt en ubehagelig flytur hjem hvis du hadde sakt nei" var det neste Han sa...
Resten av ferien forsvant i en eneste tåke av lykke... Og nå planlegger vi bryllup, 19 februar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar